KONSERTER
Konserter i Kristiansand Domkirke
Kristiansand Domkirke har et rikholdig konsert- og kulturtilbud gjennom året. Her går meditativ orgelmusikk hånd i hånd med mektige orkesterarrangementer og store gospelkonserter.
Førjulstiden er naturlig nok høysesong for kirkekonserter, og for mange er det en tradisjon å få med seg en av de mange julekonsertene i Domkirken. Gjennom året for øvrig, er også konserttilbudet i Domkirken fyldig, og spenner bredt, mellom klassisk og moderne musikk, populærmusikk, visemusikk, gospel, jazz og mye mer.
Kristiansand Domkirke fikk i 2013 et nytt orgel i verdensklasse. Orgelet er levert av Klais Orgelbau i Tyskland, og er bygd for å passe til kirkens akustikk. Det har gjennom mange konserter vist seg å innfri mer enn forventet.
Våre egne, høyst dedikerte domkantorer, Elsebeth Lütcherath og Marianne Sødal Misje beriker både kirkegjengere og konsertgjester med sin musikkfaglige dyktighet og talent. Gjennom året arrangeres både orgelfestivaler og enkeltkonserter. Og gjennom sommerhalvåret holder Domkirken åpen med daglige halvtimes orgelkonserter i forbindelse med cruiseanløp. Da er det ikke uvanlig at tusenvis av besøkende er innom på en dag. Disse daglige konsertene er gratis og åpne for alle.
Konsertlivet i domkirken er på følgende måte tredelt:
Kristiansand Domkirke har et rikholdig konsert- og kulturtilbud gjennom året. Her går meditativ orgelmusikk hånd i hånd med mektige orkesterarrangementer og store gospelkonserter.
Førjulstiden er naturlig nok høysesong for kirkekonserter, og for mange er det en tradisjon å få med seg en av de mange julekonsertene i Domkirken. Gjennom året for øvrig, er også konserttilbudet i Domkirken fyldig, og spenner bredt, mellom klassisk og moderne musikk, populærmusikk, visemusikk, gospel, jazz og mye mer.
Kristiansand Domkirke fikk i 2013 et nytt orgel i verdensklasse. Orgelet er levert av Klais Orgelbau i Tyskland, og er bygd for å passe til kirkens akustikk. Det har gjennom mange konserter vist seg å innfri mer enn forventet.
Våre egne, høyst dedikerte domkantorer, Elsebeth Lütcherath og Marianne Sødal Misje beriker både kirkegjengere og konsertgjester med sin musikkfaglige dyktighet og talent. Gjennom året arrangeres både orgelfestivaler og enkeltkonserter. Og gjennom sommerhalvåret holder Domkirken åpen med daglige halvtimes orgelkonserter i forbindelse med cruiseanløp. Da er det ikke uvanlig at tusenvis av besøkende er innom på en dag. Disse daglige konsertene er gratis og åpne for alle.
Konsertlivet i domkirken er på følgende måte tredelt:
- Korlivet (www.kristiansand-domkor.no)
- Orgel Pluss (paraplyorganisasjonen for våre egne produksjoner) Finn Orgel Pluss på Facebook ved å klikke her
- Utleiekonserter
Menigheten har innført mobil betalingsløsning.Til konserter som arrangeres av menigheten kan du kjøpe billetter på vipps.
En tid før konserten skal være blir den lagt ut under "kommende arrangementer" inne på appens meny. Betal billett og vis kvitteringen ved inngangen når du kommer til konserten. (Ps: husk å spare på kvitteringen du får når du har betalt.) |
|
Tidligere arrangement:
«Messias» -
musikk til å tro på – og til å skape tro
Har «Messias» noen gang lydt mer fulltonende, prektigere, mer storslått og mer til å tro på enn denne første søndagen i advent, da Domkoret forsterket med 45 elever fra musikklinjen på Vågsbygd videregående skole, altså 90 sangere til sammen, gjorde dette 277 år gamle musikkverket av G. F. Händel. Verket er populært, kanskje egentlig mer populært enn noen sinne. I mange år har det alternert med Bachs Juleoratorium, også her i vår provinsby.
Men det var koret denne gangen. Så stort, så mektig, så velinstruert og så presist, det var en fryd å lytte til fra begynnelse til slutt. Og det var faktisk mulig å høre, mer enn fornemme, det ungdommelige i korklangen. Her var en djervhet, en vilje til å gå på og stå på som fikk Händels mangfoldige og rike musikk til å glitre og skinne.
Når «Messias» blir fremført slik det ble i Domkirken søndag kveld (2. desember) blir storheten i Händels verk så tydelig. Bare tekst-utvalget i seg selv er stort, og måten det er tonesatt, etter tidens krav og smak for 277 år siden, og likevel så vitalt, så talende og så formidlende. Det er som en trosbekjennelse i seg selv, og man blir revet med fra linje til linje: Etter det ekstatiske Halleluja-koret kommer den inderligste bekjennelse: Jeg vet at min gjenløser lever. Og vi tror på det. Der og da.
Så takk domkantor Marianne Sødal Misje, som hadde pågangsmot til å gjøre dette, å smelte sammen de to korene hun styrer med ukentlig, til denne høyere enhet. Takk til fire håndplukkede solister, Siri Karoline Thornhill, Anna Elisabeth Einarsson, Mathias Gillebo og Ole Jørgen Kristiansen. Takk til Gillian Wilder på orgelet og for at hun lot det bruse ut i det som på orgelspråket heter «tutti» når alle piper får klinge med. Og takk til 22 musikere fra Kristiansand Symfoniorkester som så ettertrykkelig viser at den tid for lengst er forbi da man engstet seg for om trompeten skulle nå de høyeste tonene i Halleluja-koret. Ensemblet i Domkirken denne søndagen kunne godt hete Kristiansand Barokkensemble.
Emil Otto Syvertsen
Men det var koret denne gangen. Så stort, så mektig, så velinstruert og så presist, det var en fryd å lytte til fra begynnelse til slutt. Og det var faktisk mulig å høre, mer enn fornemme, det ungdommelige i korklangen. Her var en djervhet, en vilje til å gå på og stå på som fikk Händels mangfoldige og rike musikk til å glitre og skinne.
Når «Messias» blir fremført slik det ble i Domkirken søndag kveld (2. desember) blir storheten i Händels verk så tydelig. Bare tekst-utvalget i seg selv er stort, og måten det er tonesatt, etter tidens krav og smak for 277 år siden, og likevel så vitalt, så talende og så formidlende. Det er som en trosbekjennelse i seg selv, og man blir revet med fra linje til linje: Etter det ekstatiske Halleluja-koret kommer den inderligste bekjennelse: Jeg vet at min gjenløser lever. Og vi tror på det. Der og da.
Så takk domkantor Marianne Sødal Misje, som hadde pågangsmot til å gjøre dette, å smelte sammen de to korene hun styrer med ukentlig, til denne høyere enhet. Takk til fire håndplukkede solister, Siri Karoline Thornhill, Anna Elisabeth Einarsson, Mathias Gillebo og Ole Jørgen Kristiansen. Takk til Gillian Wilder på orgelet og for at hun lot det bruse ut i det som på orgelspråket heter «tutti» når alle piper får klinge med. Og takk til 22 musikere fra Kristiansand Symfoniorkester som så ettertrykkelig viser at den tid for lengst er forbi da man engstet seg for om trompeten skulle nå de høyeste tonene i Halleluja-koret. Ensemblet i Domkirken denne søndagen kunne godt hete Kristiansand Barokkensemble.
Emil Otto Syvertsen
Allehelgens-underet i domkirken
Det er ikke hver dag vi kan rapportere om undere i domkirken i Kristiansand. Men det skjedde et par søndag kveld, allehelgensdagen. Guttesopranen Sebastian Sjåstad Overå tok et stort publikum med seg til Betlehemsmarkene, en stille sommerdag for omtrent 3050 år siden. Da gikk en gutt og gjette sauer. Kanskje hadde han, David, som ikke visste at han skulle bli konge, et ubekymret øyeblikk, og så nynnet og sang han: Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Adonaj – sang unge Overå – nærmere himmelsk skjønnhet er det vanskelig å komme her i byen.
Denne teksten, fra Salme 23, er én av de Davidsalmene Leonard Bernstein valgte ut til sitt bestillingsverk Chichester Psalms, skrevet til en musikkfestival i Chichester Cathedral, England, i 1966. I år er det 100 år siden denne først omdiskuterte, siden berømte og feirede, komponisten ble født – av jødiske foreldre opprinnelig fra Ukraina. Han ble døpt Louis, men familien kalte ham alltid Leonard, og dette tok han siden som sitt offisielle navn. 53 år skulle det gå før dette verket ble fremført i Kristiansand. Og her er vi også ved et under.
At byen vår nå har ressurser, jeg tenker korsangere, orkestermusikere, solister av ulike slag og ikke minst en guttesopran – som holder en standard av internasjonalt format, og at det bare er å samle dem og si – nå gjør vi Bernsteins Chichester Psalms – og så gjør man det, det er også et under. Selvsagt koster det. Det er et stort løft for domkirken. Men det ble et fenomenalt resultat. Jeg tror få av de mange besøkende i domkirken denne kvelden helt visste hva de gikk til. Etterpå ble det stående applaus fra et både rystet og sterkt berørt publikum.
Konserten begynte med Requiem av Maurice Duruflé, et verk sterkt inspirert av komponistens forbilde Gabriel Faurés tilsvarende verk. Domkoret velklingende, veltrimmede, stort og mektig, og med musikere fra byens symfoniorkester i tillegg; denne messen for de døde var både skjønnhet og påminnelse, og minnestund, for de mange fremmøtte.
Så var det noen som nærmest hoppet i kirkebenkene da Bernstein-verket begynte, med dunder og brak, nemlig. Verket er lett moderne, rytmisk utfordrende og spenstig, med «blå toner» rett som det er, og med harmoniske vendinger som en kjenner igjen fra Bernsteins mer kjente populærmusikk. Langt på vei er hyrdesangen høydepunktet, i alle fall når den gjøres så suverent som unge Overå gjorde det. Og så den slutten da: Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen, siterer Bernstein fra salme 133 til slutt. Som om det skulle være skrevet med tanke på dagens situasjon i Midtøsten, et apropos til Operasjon Dagsverk og de som syns det er galt å hjelpe unge mennesker i nød, ord og toner til dyp ettertanke og til å gå ut i hverdagen med etter en Allehelgens-helg i domkirken som har vært helt spesielt givende. Takk til alle medvirkende og til domkantor Marianne Sødal Misje som «bare gjorde det».
Emil Otto Syvertsen
Denne teksten, fra Salme 23, er én av de Davidsalmene Leonard Bernstein valgte ut til sitt bestillingsverk Chichester Psalms, skrevet til en musikkfestival i Chichester Cathedral, England, i 1966. I år er det 100 år siden denne først omdiskuterte, siden berømte og feirede, komponisten ble født – av jødiske foreldre opprinnelig fra Ukraina. Han ble døpt Louis, men familien kalte ham alltid Leonard, og dette tok han siden som sitt offisielle navn. 53 år skulle det gå før dette verket ble fremført i Kristiansand. Og her er vi også ved et under.
At byen vår nå har ressurser, jeg tenker korsangere, orkestermusikere, solister av ulike slag og ikke minst en guttesopran – som holder en standard av internasjonalt format, og at det bare er å samle dem og si – nå gjør vi Bernsteins Chichester Psalms – og så gjør man det, det er også et under. Selvsagt koster det. Det er et stort løft for domkirken. Men det ble et fenomenalt resultat. Jeg tror få av de mange besøkende i domkirken denne kvelden helt visste hva de gikk til. Etterpå ble det stående applaus fra et både rystet og sterkt berørt publikum.
Konserten begynte med Requiem av Maurice Duruflé, et verk sterkt inspirert av komponistens forbilde Gabriel Faurés tilsvarende verk. Domkoret velklingende, veltrimmede, stort og mektig, og med musikere fra byens symfoniorkester i tillegg; denne messen for de døde var både skjønnhet og påminnelse, og minnestund, for de mange fremmøtte.
Så var det noen som nærmest hoppet i kirkebenkene da Bernstein-verket begynte, med dunder og brak, nemlig. Verket er lett moderne, rytmisk utfordrende og spenstig, med «blå toner» rett som det er, og med harmoniske vendinger som en kjenner igjen fra Bernsteins mer kjente populærmusikk. Langt på vei er hyrdesangen høydepunktet, i alle fall når den gjøres så suverent som unge Overå gjorde det. Og så den slutten da: Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen, siterer Bernstein fra salme 133 til slutt. Som om det skulle være skrevet med tanke på dagens situasjon i Midtøsten, et apropos til Operasjon Dagsverk og de som syns det er galt å hjelpe unge mennesker i nød, ord og toner til dyp ettertanke og til å gå ut i hverdagen med etter en Allehelgens-helg i domkirken som har vært helt spesielt givende. Takk til alle medvirkende og til domkantor Marianne Sødal Misje som «bare gjorde det».
Emil Otto Syvertsen
Marianne er klar for konserten
søndag kveld!
Se FVN`s omtale her
